Ikke lett å glemme!
Un podcast de Marianne Danielsen
95 Épisodes
-
God sommer! ☀️
Publié: 22/06/2025 -
En samtale med Sissel Gran om aldring og demens
Publié: 17/06/2025 -
Min følelse av avmakt i møte med Erna
Publié: 15/06/2025 -
«Hvis jeg får demens, vil jeg dra til Sveits.» - om aktiv dødshjelp med filosof og statsviter Aksel Braanen Sterri
Publié: 10/06/2025 -
Send meg et brev!
Publié: 08/06/2025 -
Når demens rammer midt i livet – med lege og forsker Gøril Grøntvedt
Publié: 03/06/2025 -
Veien min til utbrenthet og sykemelding
Publié: 01/06/2025 -
Hvordan fungerer egentlig tildeling av sykehjemsplass?
Publié: 27/05/2025 -
Helsearbeideren som ikke tør å stå frem
Publié: 25/05/2025 -
Demens og kommuneøkonomi – en ærlig samtale med byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge
Publié: 20/05/2025 -
Erna har invitert meg til en prat! Hva skal jeg formidle?
Publié: 18/05/2025 -
Full åpenhet i samtale med Else Kåss!
Publié: 13/05/2025 -
Mamma skulle ha vært der!
Publié: 11/05/2025 -
Dag Otto Lauritzen om å sakte miste sin far, sin mor og sin søster til demens.
Publié: 06/05/2025 -
Det er snart stortingsvalg. Men hvilke partier prioriteter demensbehandling?
Publié: 04/05/2025 -
Magnar fikk 20 millioner til å forske på barnedemens
Publié: 29/04/2025 -
Når omsorg blir for dyrt for samfunnet
Publié: 27/04/2025 -
Om pårørenderollen og de digitale utfordringene
Publié: 22/04/2025 -
Statsforvalteren svarte meg. Men hva skjer nå?
Publié: 20/04/2025 -
Ikke all demens er Alzheimer – lær mer om Lewy Body demens
Publié: 15/04/2025
Hva skjer når en av dine nærmeste blir rammet av demens og du blir pårørende? Jeg, Marianne, har vært pårørende til min mamma, Gretha, i 14 år. Nå har jeg blitt selvutnevnt ekspert på pårørenderollen og vil dele det jeg lærer. Jeg setter pårørenderollen i sentrum og kjører en 360 graders gjennomgang på alt jeg har erfart og opplevd, hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hva jeg ikke visste eksisterte. Jeg vet vi er mange pårørende til demens i dag, og vi blir dessverre enda flere for hvert år. Og min erfaring er at vi alle går parallelle, ensomme stier, når vi kunne gått sammen.
