Dikt ved jordas undergang

Det er ikke umulig at mikroskopiske sorte hull kan oppstå i CERN. Hvis de - mot formodning -skulle være stabile, hvor lang tid tar det da før de sluker hele jorda? Spør vi, og begår i samme slengen diktanalyse av ny, norsk samtidspoesi om Big Bang, verdensrommet og evigheten. Dessuten spør vi: Hvorfor har ikke mennesket spesielle egenskaper til å forsvare seg, som for eksempel gift eller skarpe tenner? Hva er sammenhengen mellom fraktaler og geometri? Stemmer det at hvalens forfedre var landlevende pattedyr som gikk lei av det tørre livet? Og gjør vi evolusjonen en bjørnetjeneste når vi kaster hval som har stranda ut på havet igjen? Hvor blir det av energien i gravitasjonsbølger? Og hvis jorda skulle overleve fram til Andromedagallaksen og Melkeveien kolliderer, ville den da bli revet i stykker av gravitasjonsbølgene som oppstår når de gigantiske sorte hullene i sentrum smelter sammen? Er 0,999999... det samme som 1, eller littegrann forskjellig? I Panelet: Logiker Roger Antonsen Paleontolog Lene Liebe Delsett Astrofysiker Øystein Elgarøy Lyriker og nevrofysiker Geir Halnes. Hør episoden i appen NRK Radio